Ørreten i Austergila!

Været er ofte en vesentlig del av turplanlegginga. De fleste opplever humørsvgninger i takt med værforandringer. Selv er jeg intet unntak, og yr.no gjorde meg nesten depressiv i sommer. Men etterhvert får værmeldinga mindre å si på humøret.

Det å bevege seg i naturen gir uansett nye opplevleser. Været denne gangen var dessuten vanvittig bra.
På kalenderen står det 5. september. Mandag og tirsdag har jeg fri fra jobb og det passer bra med en overnattingstur en eller annen plass. Sola skinner fra skyfri himmel denne søndagen, og tankene går mot Saltfjellet - Svartisen området på nytt.

Nasjonalparken har mye å by på uansett om du vil gå lengre eller kortere turer. Lenge har jeg hatt en følelse av at Vester-Gila er et spennende område. Der har jeg aldri vært, men har sett på kartet at det finnes små vann rundt om i området. Dette blir en telttur med fiskestanga.

Martin (min sønn) og Stig Morten Olsen (en god venn av meg) hiver seg med på denne turen som er av de litt mer strabasiøse fordi ei overnatting kan være i minste laget. Strekninga vi skal gå er ingen topografisk utfordring, men antall km kan bli litt mange med tanke på at man også skal kose seg.

Storvollen og Bjøllånes er et godt utgangspunkt for mange flotte turer. Nanuq er selvfølgelig med og er etterhvert blitt en uvurderlig turkompis. Snart to og et halvt år gammel er han i stand til å bære tunge bører. Han blir svært urolig bare jeg ser på kløven som henger på veggen hjemme, og det er ikke med frykt for tunge byrder. Han storkoser seg når han får være med på tur og er veldig glad i å jobbe. Arbeidsglede er noe som kjennetegner de fleste Malamuter.

Tespdalen er lett å gå i, men kanskje en smule kjedelig før du kommer over tregrensa. Hvis du regner ca 2 timer opp til Polarsirkelen har du et greit turtempo. Etter buen som markerer sørgrensen for arktiske natur, er du så godt som over tregrensa og kan nyte utsikten oppover en fantastisk flott fjelldal. De dype furene i fjellsidene langs Bredekfjellet og Tverrfjellet vitner om en tøff natur. Her har det gått mange ras opp gjennom tidene. De bratte fjellsidene på vestsida Tespdalen er majestetiske.  I skaret mellom Tverrfjellet og Steinfjellet ligger Kvitvatnet. Det er et relativt stort vann som det, etter det jeg har hørt, skal være rikt med fisk i.

Skaret etter Kvitvasselva strekker seg inn mot Vester-Gila. Det er  her vi har planlagt teltleiren på denne turen. Sirkkajaurre er et nydelig lite vannkompleks med sivgress og små tjoser og nes. Her må det da være fisk tenker selvsagt vi. Litt vindgråe er det mens vi setter opp de to tomannsteltene vi har med oss. "Basecamp" er et ettlags tomannstelt som jeg er spent på å bruke. Ellers har jeg Jerven Thermo med meg som sovepose. Hittil har den funka relativt greit som sovepose på turene, men har ikke ligget ute i kuldegrader med den ennå.

I kveldsola stilner vinden helt og det blir helt blankstille over Sirkkajaurre . En andektig følelse kommer over meg. Den mektige villmarka rundt oss gir en opplevelse det er vanskelig å beskrive. Bare lyden av propanbrenneren, som snart har klart kaffevannet, bryter stillheten.
Vi brukte litt over tre og en halv time hit opp.
 Etter et skikkelig måltid monterer vi fiskeutstyret.

Mellom kaffeslurkene mener vi å se vak ute på vannet. Utsyrt med spinnere og små sluker vader vi over elva og fisker oss bortetter vannkanten. Men fisk ble det ikke denne kvelden. Litt usikre på om det finnes fisk i vannet drar vi tilbake til teltet igjen. Høsten har begynt å sette sine spor i naturen. Blåklokkene er ikke fullt så vakre lenger, men skaper ei egen stemning og gir en påminnelse om at vinteren nærmer seg. Lyset faller fort nå, men det blir ikke helt mørkt. er man ute og uten forstyrrelser av kunstig lys, er man i stand til å se konturene i terrenget langt utover natta. Mark og søkke kastes ut i vannet før vi kryper inn i teltet og finner soveposene. 

Denne natta ble en selsom opplevelse. Hvis jeg legger sammen alle smålurene jeg har hatt mellom kl 22:00 og 07:00 neste morgen har jeg kanskje sovet omtrent en time. Kald og småfuktig gjennom hele natta. Ingen optimal opplading for dagen vi har foran oss. Ettlags telt er ingenting å satse på når nettene blir kalde og rimfrosten ligger i gresset om morgenen. Jerven Thermo fungerer heller ikke som sovepose i kalde netter. Kondensen på innsiden av teltduken forsterkes med kuldegrader ute og pusting inne i teltet. Det gikk ikke mange minuttene før telttaket var dekket av kondensvann. Jerven Thermo ble for tett. Kroppen avgir fuktighet og fjellduken slipper ikke ut mye. Dermed ble jeg fuktig og kald under nattens opphold i Jerven Thermo. Den passer nok best å sitte på jaktpost i eller ha over seg mens man spiser maten sin ute på en jakt-eller fisketur. 

Natta fikk likevel ikke ødelegge denne flotte turopplevelsen. Marken Stig Morten hadde kasta ut kvelden i forvegen var sporløst borte. Det tyder på at det kan være fisk i vannet. For min del var det ikke antydning til forandring på utstyret.

En ny flott dag står foran oss. Vi har bestemt oss for å gå over Doaresnjunnje og over mot Austergila. I luftlinje er det ca 3,5 km over, men i terrenget er det nok sikkert 5 km å gå. Ei relativ tøff stigning i starten før vi klatrer oss bortover i et goldt landskap.

Fra fjellsida kaster et tjuetalls fjellryper seg ut på flukt. De har fulgt med bevegelsene våre og fant det for godt å forlate dagleiet når vi ble for nærgående. Det er nok ikke lenge siden isen forsvant i dette området.

Det finnes nesten ikke vegetasjon. Holder man litt opp i kantene av det lille dalsøkket er det greit å gå. Etter en times tid kan vi skue utover det flotte Austergilavatnet. 

To fjellryper dukker plutselig opp bak noen steiner og er nysgjerrige på oss. Litt usikre strekker de hals og er på tur å lette opp til flere ganger, men er avventede. Kameraet henger heldigvis rundt halsen og jeg rekker å ta noen bilder av dem før de letter og flyr litt høyere opp i ura. Likevel flyr de ikke lenger enn at vi ser at de setter seg igjen. Disse blir nok ikke gamle dersom de ikke gjemmer seg bedre. Om tre dager starter høstjakta, og de to her fyller dagskvoten på fjellryper for en jeger.

Det er forholdsvis bratt ned mot Austergilavatnet som ligger helt blankstille. Fra høyden der vi står kan vi tydelig se ringer etter vak. Det er iallefall et bevis på at her er det fisk.Det er godt å hekte sekkene av ryggen etter å ha gått i steinur og opp og ned fjellskråninger. Martin finner fram en bitteliten kobberfarga Sølvkroken-sluk (7gr) og gjør noen få kast før en ørret hugger til. Med et hvin setter den utover vatnet. Dette er en flott ørret. Flere utras senere får vi se fisken som kjemper en tapt kamp mot fiskeren. Martin drar på land en ørret på 1,2 kg og rett etter en på 0,6 kg. Selv om både Stig Morten og jeg blir uten fisk er denne opplevelsen helt fantastisk. Fisken vaker i ett over hele Austergilavatnet. Mange av vakene tyder på at det er stor og flott fisk overalt. Det som gjør denne opplevelsen så spesiell, er at det på høylys soldag, med blankstille vann, er mulig å få stor ørret. Vanligvis opplever jeg fisken var og sky på sånne dager.

Vi fisker oss rundt vannet og hadde tenkt oss en tur ned til Tespvannet før vi setter kurs mot Bjøllånes igjen, men klokka går og vi skal være nede før kveldsmørket kommer. I rolig tempo rusler vi nedover vestsiden av Tespdalen og krysser ikke elva før vi kommer midt nede i dalen. I T-skjorte og shorts, og uten et eneste innsekt, er det en fryd å være på luffertur i nasjonalparken. Klokka er 18:30 i det vi setter oss i bilen igjen etter nok en fantastisk fjelltur i ei storslått villmark. 

Austergilavatnet anbefales på det varmeste for de som vil ha seg en ordentlig fisketur i et fantastisk fjellområde.

Setter du av 4-5 timer har du en fin spasertur fra Bjøllånes opp til Austergilavatnet. Har du et par-tre dager på deg setter du opp teltet i Austergila. Herfra når du mange fiskevann som ligger relativt nært teltet (innenfor 1-2 timer gange).

God tur!