Jeg har valgt å være med klassen på tur til Austre Okstindbreen og brevandring som 13 elever skal delta på. Med seg har de to lærere som har som mål å gi disse ungdommene en innføring i hvordan Norge som isfritt land skapes.
Opp Kjennsvass-hammeren er det tøffe motbakker. En times sammenhengende stigning med sekk er ei utfordring, også for de som er i god form. Et par pustepauser og de 13 ungdommene får stoppsignalet ved et lite vann. Her stiller Esben Steen og Alise Hansen (lærere med kompetanse på biologi og friluftsliv) seg opp foran elevene og 
forklarer hvordan terrenget her ble seende ut som det gjør. Store ismasser har opp gjennom tiden flyttet rundt på steiner store som berg. Alise forteller at for 100 år siden gikk Austre Okstindbreen over her som de sitter nå. For 50 år siden lå friluftsfolk som interesserte seg for området i telt litt lenger bort her og kunne spasere rett utpå isen.
Lydhøre elever nikker oppmerksomme på hodet før de hiver sekken på ryggen igjen og tar fatt på den siste kilometeren fram til iskanten.
førsteisbreen i Norge som man med sikkerhet vet har "overlevd" fra siste istid. Basert på materiale frå både Gresvatnet og Austre og Vestre Kjennsvatnet ser det ut som om det har vært avsatt sediment frå
breen 9000 år tilbake i tid. Det betyr at Austre Okstindbreen kan være den eldste isbreen i landet. I følge forskerne er det dermed mulig å rekonstruere klimahistorien med god presisjon gjennom de siste 9000 årene.
Ned mot iskanten er det ei bratt li på rundt 50 meter. Esben og Alise, som har vært på breen mange ganger, husker godt at det bare for noen få årstiden stod skilt som beskrev avstanden ned til iskanten. 8 meter og10 meters skiltene stod der for korttid siden.Ingen av elevene som er med i dag har gått på isbre før. Ved kanten av breen blir alle utstyrt med nødvendig utstyr.
Stegjern for å gå på breen med, klatreseler for å feste tau og karabinkroker i og isøkser for å klatre og for å sikre seg med. Litt plundrete å få på seg stegjernene som må justeres til rett fotlengde og festes til fjellskoene slik at de blir en naturlig del av skoen. Stegjern, seler og tau blir nøye inspisert av Esben og Alise. Sikkerheten er avgjørende for at breen de skal gi seg i kast med, blir en positiv opplevelse. 
Elevene, Esben og Alise danner ei kjede på 15 personer som skal ta seg fram til tårnene i knekken på breen. Det vil si til det området der isen på en måte brekker og strekker seg nedover mot Oksfjellelva lenger ned. På turen opp kommer de over store, nesten bunnløse, "hull" i isen. Man ser ikke bunnen, men hører langt der nede at det renner ei elv under breen. Bretunga skrår opp mot "tårnene" i knekken. Espen rister litt oppgitt på hodet i frustrasjon over hvor fort bresmeltinga går. Det er bare noen få uker siden sist han var her.
Da var tårnene oppe i breen mye mer spektakulære enn de er nå. Likevel kneiser en del tårn imot oss, og ungdommene vil gjerne klatre litt opp i isterrenget.
Bresprekkene i området er relativt ufarlige og veggene står stabile uten tegn til svakheter. Her er det ingen problemer med å ta seg fram. Vegen gir seg selv uten store utfordringer. Esben og Alise kunne valgt vanskeligere ruter, men av sikkerhetsmessige grunner med ungdom uten breerfaring er det tryggest å gå litt uten om de vanskeligste partiene.
Kjeden med brevandrere går på oversiden av breknekken og kommer ned litt lenger vest på isen. Ved et av de store hullene bestemmer Esben og Alise seg for å gi ungdommene ei utfordring. Espen skrur ned isskruer og fester karabinkroker og tau i dem.
De som vil kan klatre ned i det bunnløse hullet dersom de vil. Ingen har prøvd dette før og ikke alle syns det er verdt å utfordre sjebnen. Fire av ungdommene tar utfordringa og fester klatresela til karabinkrokene og tauet. Espen sikrer klatrerne og sørger for å gi nødvendig informasjon for at de skal kjenne seg trygge.
Opplevelsen ungdommene har hatt denne dagen kommer til å bli husket i lang tid.
Alise syns det er flott at ungdom får oppleve naturen også i en pedagogisk form gjennom skolehverdagen. Hun innrømmer at det av og til kan være en kamp å få realisert ulike friluftsprosjekt.
Hun mener dette er vel anvendte ressurser og at det burde være mulig å bruke naturen i større grad til tverrfaglig undervisning. Et klasserom må nødvendigvis ikke bestå av fire vegger. Økonomi og formaterte hverdager kan være vanskelig å konkurrere mot når man skal planlegge ekskursjoner.
I en hverdag der mye av ungers våkne tilstand er konsentrert rundt datamaskiner og innetilværelse, er det særdeles viktig å gi andre impulser som utvikler motorikk og sanser man ellers ikke anvender i særlig grad. Friluftsopplevelser gjør også unger og ungdom en ny innfallsvinkel i diskusjoner om bærekraftig utvikling og miljøvern legger hun til.
Etter en lang dag i et spektakulært landskap er ungdommene samlet på Kjennsvasshytta igjen. Det neste som står på programmet er middag (finnbiff) og et besøk av Tom Lifjell, reindriftssame som har røttene sine fra disse områdene. Han skal iløpet av ettermiddagen fortelle historien om de samiske tradisjonene i denne delen av Helgeland.
Har du lyst å besøke Austre Okstindbreen, eller Okstindene med Oksskolten, lar det seg absolutt gjøre. Sikkerheten er særdeles viktig på slike turer. Ta kontakt med fjellsportgruppa i DNT Rana, eller andre fjellsportgrupper i Rana. Her får du veiledning og guiding dersom du har behov for det. Et besøk i nord-Norges tøffeste fjellmassiv er absolutt å anbefale.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar