Storfugljakt i bjørneland!

Et par kuldegrader,litt nysnø og nesten vindstille. Det er værvarslet på både Storm og Yr. Forholdene ligger vel tilrette og optimismen er stor i det vi hiver sekker, hagler og hunder inn i bilen til Johannes Lillevold. Brodern, Espen Kalkenberg, Johs og jeg har tenkt å bruke lørdagen i grensetraktene på jakt etter "svartfuggel".

Klokka er ikke mer en 05:30 da alarmen på mobiltelefonen går. Fire timers søvn er mer enn nok-, sier jeg til meg selv i det superundertøyet vries i alle retninger for å finne fram til rett veg å ta det på. Så snubler jeg ut av senga. Johs ser uforskammet pigg ut og er i full gang med frokostforberedelser. Brodern gnir søvnen ut av øynene. Vi har ligget på hans hytte i natt.  Om en halv time skal vi være på veg mot jaktområdet vi har bestemt oss for.

I snøen foran bilen er det tiurspor, men også andre spor. Vi parkerer bilen og går ut. Joda. Det er vel ikke så mye å lure på dette. Dette er blodferske bjørnespor. Rett nok ikke noen stor bjørn, men bjørn er bjørn. Adrenalinet flyter litt ukontrollert rundt i årene med tanke på at vi har bamsen midt i det området vi skal jakte.

Det gjør det ikke mindre spennende at engelsksetterne Aiko og Celica er med. Bjørnen har en liten tendens til å irritere seg over hunder. En svensk elgjeger kommer kjørende og kikker på sporene. Han "beroliger" oss med at det er observert binne med to unger i området for kort tid siden. Kanskje dette er sporene etter en av ungene og at ei hissig og illsint mor leter etter den ene ungen forå få den i hi før vinteren for alvor setter inn. Men vi kan ikke tillate at dette går utover det vi kom hit for.

Været er som varslet har lovet. Et par cm nysnø og frosne myrer er et godt utgangspunkt for dagen. Dette er inngangen til vinteren. Lauvet har forlatt trærne og tela har sånn smått begynt å feste seg i bakken. Hundene er overivrige og er i full gang ute i terrenget.

Aiko er utstyrt med GPS og Celica med ei lita bjelle. Dette er etter mitt syn en av de meste spennende former for jakt. Blir bjella stille, eller går alarmen på Astroen til Aiko, er det bare å snike seg innpå.

Vi sprer oss og har 70-80 meter mellom oss. Et flerr i luften og fem orrfugler går ut fra ei stor furu. Etter to-tre hundre meter er jakta i full gang. Nå husker jeg hvor vanskelig denne formen for jakt er. Inne i skogen er den største utfordringa å komme til reine skudd mellom trærne. I relativ tett gran-og furuskog nytter det ikke om avstanden til fuglen er liten. Det må være fri sikt til der fuglen går ut. Og er det noe storfuglen er flink til, er det å fly ut slik at du får skogen mellom deg og fuglen.

Hundene jobber godt og er fort i stand begge to. Bjella til Celica stilner. Vi ser ikke hunden men vet retninga. Drønnet av tunge vinger bryter stillheten når vi nærmer oss. Blikket flyttes oppi trærne. Fuglen kaster seg gjerne fra bakken og opp i trær når hundene kommer inn på dem. Så var det å finne det rette treet da. Utfordringene er mange og det er vanskelig å forutse hvor fuglen går ut.
Pulsen når nye høyder når en stor tiur forlater treet den satt i. Vi fikk selvsagt bare et glimt av den før den var ute av rekkevidde.

I flere timer går vi rundt med "hjertet i halsen". Tiur, røy og orrfugler går ut med jevne mellomrom uten at vi kommer til skuddsjanser. Fuglen trykker dårlig. Nesten uten unntak avanserer hundene etter at de har tatt stand. Det vil si at fuglene springer på bakken. Og det går fort. Flere ganger legger vi på sprang for å presse fuglene på vingene. Av og til lykkes vi med det, men skuddsjansene uteblir.

Etter noen timer møtes vi for å legge en strategi. I et litt åpent skogholt slår vi av en prat. Haglene er "knekt" og amunisjonen tatt ut av sikkerhetsmessige grunner mens vi står sammen. Selvsagt går det ut to store tiurer 30 meter fra der vi står, og begge er innenfor skuddhold. Det er dette som er et av kjennetegnene med storfugljakta. Det er som om det er noe magisk med storfuglen og spesielt tiuren. Plutselig er den bare der. Og like plutselig er den borte.

Vi bestemmer oss for å gå slik at vi presser storfuglene på vingene i den retninga en av oss befinner seg. Johs og Espen står på en skogsveg og planlegger hvordan vi skal gå. Uten at noen av dem får summet seg går det ut fire røyer og to tiurer etter hverandre. Hvem regner vel med at seks fugler skal ut fra samme tre? 

En rypestegg har forvillet seg inn i bjørkeskogen vi går gjennom før vi kommer inn i gammelskogen igjen. Espen slenger et skudd etter den men er usikker på han treffer. Fem minutter seinere har Aiko tatt stand, men blir ikke stående lenge før han returnerer til Johs med rypesteggen i kjeften. Espen pakker rypa i sekken og vi beveger oss inn i gammelskogen. Selv har jeg aldri sett eller hørt så mye storfugl på så kort tid. I løpet av tre-fire timer har vi ute flere titalls fugler uten at noen finner vegen ned i sekkene.

Vi bestemmer oss for å gå tilbake og ta et nytt drev ned gjennom skogen etter lunsj. Espen går øverst i terrenget, Johs nede på skogsbilvegen og selv går jeg i midten. Plutselig kommer ei røy stupende ned gjennom skogen. Ei lita åpning mellom trærne gir skuddmulighet. Stor er overaskelsen i det røya stuper i bakken. Hadde ikke regnet med treff, men det er ofte i slike situasjoner man lykkes. Raskt opp med børsa og i god bevegelse før skuddet går. Ei voksen røy ligger livløs på bakken når jeg kommer fram. Lettelsen er stor, og skuldrene senkes. Dagen er berget og kommer til å feste seg som et godt jaktminne fra de svenske skogene.

Det ble med to fugler denne dagen. Hadde fuglene trykket bedre for hundene, hadde nok skuddsjansene blitt flere. Likevel er en tur i de nære svenske skogene å anbefale for de som har lyst til å oppleve en litt mer adrenalinfylt jakt enn det rypejakta kan være. I år er det godt med storfugl i Västerbotten. Det er bare å spørre den du kjøper jaktkort av hva de har å anbefale av jatkområder.

Et avgiftskort i Sverige koster 300.-. Et døgnjaktkort 250.-. Et lite tips er å kjøpe avgiftskortet på nettet: "naturvardsverket.se", og ikke i svensk bank.

Da må du betale et gebyr på 200.- i tillegg. 

Blyforbudet i Sverige gjelder bare for våtmarksområder og ikke i de nære grensetraktene. Men husk at du ikke har lov å ta med deg blyammunisjon fra Norge og inn i Sverige og heller ikke andre vegen.
Norge har totalforbud mot import og eksport av haglblyammunisjon. Ammunisjon kan du feks kjøpe sammen med jaktkortet på Tärna Sport.

God tur!