Brevandring - en ny og fantastisk opplevelse!

Så bærer det nedover fra nord-Norges Mount Everest. Drikkeflaskene er tomme og matpakkene er spist. Ennå er ikke halve turen over. Vi vet jo at det renner bekker litt lenger ned.
Der er det mulig å fylle drikkeflaskene igjen. Espen har vært såpass lur at han har XL1 pulver med seg i sekken.

Ura gir andre utfordringer på tur ned enn på tur opp. For å unngå at stein løsner og kan treffe brodern som er framom meg, holder jeg litt avstand. Det blir mye hopping og spektakulære krumspring ned mot de flatere partiene.

Etter en halvtime tar vi igjen de andre som forlot toppen litt før oss.
De har gjemt et parstore vannflasker i skyggen da de var på tur opp.Smart tenkt og et kjærkomment vesketilskudd på tilbaketuren.

Espen og jeg er på høyde med knekken i breen og studerer isen før vi bestemmer oss for å gå ut på et sted med en viss risiko. Breen er i dette området snølagt. Det vil si at vinterens snømengder ennå ligger igjen. Risikoen er at det gjemmer seg bresprekker under snøen. Vi finner fram sikringstauet og binder det mellom oss med en avstand på ca 10 meter. Greit å være på tur med noen som har litt kompetanse på dette fra før. Et lite kurs i hvordan man opptrer dersom en av oss skulle falle ned i ei bresprekk føles både litt betryggende og litt skummelt. Tanker rundt ulykkesscenarioer eksponerer seg selvsagt i sånne alvorsstunder.

Uansett.Breskoene er godt festet til fjellskoene, tauet er godt forankret i seletøyet vi har på oss og øksa ligger godt i handa i det vi setter kursen mot det som for meg fortoner seg som en stor og dramatisk isbre. Vi går to-tre hundre meter på snøbreen før vi kommer til rein breis. Her er underlaget hardt og godt å gå på. Vi går oppover mot istårnene som er som skulpturer mot den blåe sommerhimmelen. Dette er en opplevelse som ikke kan beskrives. Den må bare oppleves.

Sporene etter det siste gnageråret er tydelige. Flere tusen levninger av lemen ligger smeltet nedi isen. Den blåe fargen i isen er flott å se på.

"Her må vi hoppe"-kommer den fra brodern. Hoppe!!! Har såvidt fått roen i meg etter å spasert ut påen isbre for første gang i mitt liv, og så skal jeg plutselig begynne å hoppe over bresprekkene. Følelsen jeg får er umiddelbar. Jeg har blitt såpass gammel nå at det er mål i seg selv å bli hundgammel. Likevel lar jeg meg overtale. Har lyst til å bare lukke igjen øynene men finner ut at det er enda dummere. Et byks og jeg er over. Jada...det er ikke snakk om et sprang på ti meter men likevel.

Vandringa bortetter isen byr på nye opplevelser nesten for hvert skritt. Lyden av store elver som renner rett under føttene våre gir en viss nerve i brevandringa. Sprekkene vi beveger oss rundt og over er ikke tilbake for noe av det jeg har sett på tv fra brevandring. Bunnløse juv og smale egger å balansere bortover.

Espen går mot enden av en breegg og snur seg mot meg. "Her må vi klatre ned". Jeg ser ned og ser ikke bunnen. Jeg lurer på om han mener alvor og kikker litt spørrende på han. "Jeg går først. Lån meg øksa sånn at jeg kan bruke begge to". Akkurat. Her skal vi henge etter armene å dingle over et bunnløst juv. Ti meter før tauet strammes etter at jeg har falt ned tenker jeg. "Her-ta øksene det er din tur"Han strekker seg opp mot meg og gir meg øksa. De spisse broddene på skoene sparkes inn i isveggen. Øksene hamres ned i isen. Noen nervepirrende sekunder etter er jeg nede på "trygg"grunn. Hadde vi ikke gjort dette måtte vi gått tilbake igjen og rundt. Med andre ord var dette en snarvei.

Breturen går mot sluttene. Kameraet har vært flittig i bruk. Lufta er sval og en svak vind stryker over isbreen og gjør tilværelsen helt upåklagelig. Min første brevandring står for meg som noe av det mest spennende jeg har vært med på.

De skumle inntrykkene jeg hadde før vi startet er konvertert til nøktern erfaring og begynnerkompetanse. Skal du brevandre på Austre Osktindbre bør du nok ta med deg folk som har kunnskap om brevandring og sikkerhet uansett. All aktivitet har sin risiko, men forholdregler gjør deg trygg og gir deg positive opplevelser.

Topptur på Oksskolten med brevandring på Austre Okstindbre anbefales på det sterkeste. Vi brukte ca 8 timer på turen fra vi startet fra Kjensvatnet til vi var nede ved bilen igjen.