Nesten storørret i Tespvatnet!

Klokka er bare 07:30 og det er ikke bare hundene som vil ut å late vannet. Været er like upåklagelig fantastisk. Hittil har jeg ikke sett ei mygg eller noen andre irriterende innsekt. Idag blir det en god og mektig frokost. Fire ostesmørbrød legges i steikepanna mens jeg hiver innpå ei skive med squizy Jordbærsyltetøy. I dag går turen i et litt mer allsidig terreng. To timer etter frokost er vi klare til siste del av denne storlsåtte naturopplevelsen.

Rett ved stien ligger det en telefonstolpe, eller rettere sagt en telegrafstolpe. Den stammer fra telegraflinja som gikk fra Dunderlandsdalen til Saltdalen fra 1867. Denne linja er forlengst revet men tuftene av de gamle steinkarene, som stolpene var plassert i, og en del stolper ligger fortsatt igjen og minner om den første kontakt mennesker hadde med hverandre foruten fysiske møter og brevveksling. Kirkesteinene kommer nærmere etterhvert som føttene bærer oss videre nedover dalen mot Lappfløtterskaret. Her skilles stiene.

Den ene går nord-østover mot Bolna, den andre mot Bredek og Storvollen. Stigninga opp mot Lappfløtterskaret er bratt men herfra til Storvollen går stien stort sett slakt nedover Tespdalen. I skaret står vi og ser ned mot Tespvatnet. Her skal vi prøve ørreten. Mot fjellet som ligger rett over dalen ser vi så vidt i ei gamme og et reingjerde.

Nede ved Tespvatnet setter jeg på ei svart lita stingsild med gule prikker. Været er nok ikke optimalt for fiske etter stor ørret, men det det er som kjent "håp i hængan snøre". Jag har sjelden vært så nær på å få stor ørret.

Etter mange kast blir jeg stående nesten paralysert å vente på at den ørreten som følger etter sluken skal hugge til. I stedet snur den forsiktig utover igjen. Det er som den aldri blir ferdig med å snu. Så stor er den. Joda tenker du kanskje. Lett å skrive det uten å ha bilde på det. Men så stor var den. Med tungt hjerte sneller vi inn fiskeredskapene og pakker dem ned i sekken.

De siste 15kilometerene skal tilbakelegges. Fjellmassivene som omkranser Tespdalen er majestetiske. Du er aldri i tvil om at du er i villmarka her inne.

Tespa renner rolig ned gjennom dalen før den blir større og mer dramatisk. Den skjærer ned i terrenget og lager elvejuv og forser du bare må oppleve. Vi passerer samenes hytte øverst i Tespdalen før vi kommer over tuftene til Gila-stua som brant ned på 60 tallet. Bare tuftene er igjen etter det som var den sørligste av de fem telegrafstuene i Saltfjellet. Sivilisasjonen nærmer seg. Lyden av saubjeller og en mer markert sti forteller oss om en mer trafikkert veg lengre ned mot Storvollen.

De siste to-tre kilometrene ned til Storvollen går vi i en flott blandingsskog. Her vokser det kantarell og piggsopp.

Vi er i naturens høstingsfase. Ivrige hender plukker sopp og bær snart starter både småviltjakta og elgjakta og nye opplevelser står i kø for den som vil bruke naturen på dens egne premisser.