fredag 20. august 2010

I grenseland!

Ranafjellene byr på muligheter man selvsagt ikke finner andre steder enn i Rana, men følelsen av å gå over landegrenser uten å krysse veg er litt spesiell. Hadde turen ikke hatt annet å by på en vandring i norsk høyfjellsnatur, hadde den kanskje ikke vært særlig spesiell. Det flotte med denne turen, som går fra Plurdalen i Rana til Bredviken i Sverige, er at den enkelt kan deles inn i to dagsetapper. Det gjør det mulig for småbarnsfamilier å slenge toåringen på ryggen i en bæremeis uten å ha tunge telt og plasskrevende soveposer med seg.

På denne turen må du ikke klatre på de høyeste topper for å komme deg fra start til mål. Utgangspunktet ligger ca. 4 mil fra Mo i Rana sentrum. Opp Plurdalen fra Røssvoll er vegen relativt fin å kjøre helt til Tapperskar. Der kommer du inn på grusveg og følger den forbi Jordbru gård og 3-4 km lenger inn mot dammen på Kalvatnet. Her står det et skilt med avstandsangivelse til DNTs Sauvasshytte.
I skaret mellom Saufjellet og Klimpen har DNT merket stien som går til Sauvasshytta som ligger 8 km fra vegen der du parkerer bilen.

Linda, Nanuq og jeg bestemmer oss for å ta denne turen til tross for at værmeldinga for lørdag ikke er noe særlig. Vi pakker kløv og sekker fredag ettermiddag 13. august. Hverken Linda eller jeg er spesielt overtroiske men av statistiske årsaker velger vi å holde oss unna bilveger denne dagen og beveger oss heller inn i høyfjellet. Gleden er stor i hundegården i det jeg plukker kløven ned fra veggen. Vår to år gamle Alaskan Malamute er en turglad hannhund som er mer enn villig til å bære ei bør for å få bli med på tur. 12 kilo er det i kløven da den glides igjen og legges i bilen.

Linda har aldri gått denne turen før, men har lenge hatt lyst til å besøke Sauvasshytta. Der skal vi overnatte til lørdag. Turistforeningas hytter er tilgjengelig for alle, men du må ha nøkkel.


Den får du kjøpt hos turistforeninga dersom du er medlem, eller lånt dersom du ikke er medlem. Du betaler noen små kroner for hvert døgn du overnatter, men prisen er ikke uoverkommelig. Framme ved parkeringsplassen får Nanuq rase litt rundt før kløven plasseres på ryggen hans. Denne børen er det tyngste han har hatt på ryggen i sitt unge liv. Selv er jeg litt spent på hvordan han klarer dette. Men mine bekymringer viser seg å være grunnløse. Han spretter rundt og logrer og er klar for tur inn i snaufjellet.

Gradstokken viste 23+ da vi starta hjemmefra. Her oppe er det ikke mye kaldere, kanskje en grad eller to, og det er seint på ettermiddagen. Mygg og knott er vel kanskje forstyrrende element i kveldssola men med et godt myggmiddel blir idyllen fullkommen i det vi passerer skoggrensa 2-300 meter fra vegen. Den eneste lia på den 8 km lange stien er opp fra vegen og en tre kvarters tid opp i fjellet. Lia er lettgått uten bratte kneiker. Ei slak stigning før vi kommer opp til det høyest punktet i skaret. Ei åpenbaring møter oss. Rett fram ser vi hele Okstidmassivet i Hemnes, til høyre ligger det majestetiske Lappfjellet og til venstre ligger Sauaksla. Linda tar opp kikkerten. I silhuett mot kveldshimmelen kan hun se Sauvasshytta og sikringshytta som ligger rett bak.

For mange kan hytta virke nærmere enn den i virkeligheten er. Det er et drøyt stykke innover dalen mellom Sauaksla og Saufjellet.

Vestre Sauvatn ligger blankstille, og vak kan sees på lang avstand. På andre siden av vatnet har Statskog satt opp et naust. Der er det båt og garnutstyr. Nøkkelen til naustet får du låne gratis hos Statskog. Garnfisket i Vestre Sauvatn er et kultiveringstiltak. Det er for mye små røye i vatnet. Noe man gjerne vil forsøke å redusere for å gi færre og større fisk bedre vilkår.

Stien videre går i flatt terreng. En del små bekkedaler som kommer ned fra Saufjellet gjør det lettere å gå litt opp i kanten under fjellet. I horisonten ligger et skysystem som er på veg vestover. Det betyr overskyet vær dagen etter. Ennå har vi de siste solstrålene med oss. Klokka er rundt 20:30, mygga er borte og målet er godt i sikte. Halvvegs inne i dalen kan vi se at det er folk på hytta. På DNTs hytter møter man ofte folk. De aller fleste som ferdes i fjellet er sympatiske mennesker som er vant til å ta hensyn og gi plass til likesinnede. Dette er for mange en del av motivasjonen for å benytte seg av hyttene. 

En time seinere er vi framme ved hytta som nå er 10 år gammel. En familie på tre med hund har kommet opp et par timer før oss. Et hyggelig møte og praten kommer lett i gang. Det blir gjerne et glass vin eller to utover kvelden før senga gjøres klar.

Hytta har to soverom og hems. Dvs at det er sengeplass til seks på soverommene, på hemsen kan det ligge tre og i stua to. M.a.o er det "god" plass for mange personer. Gassapparat til matlaging, kopper og kar, bestikk og en rekke andre ting er på hytta og fritt å bruke. På soverommene er det dyner og puter, men ta med sengeklær dersom du er sikker på å få plass på et av soverommene. Hvis ikke er det greit å ta med sovepose.

Dagen etter ligger tåka tykk nede ved Østre Sauvatn som er bare 30 meter fra hytta. Vinden har tiltatt utover natta. Dette står i sterk kontrast til kvelden før. Det er noe av det som gjør turene i nord-norske fjell fasinerende. Har man pakket sekken med forbehold om "dårlig" vær, blir turen fin uansett er mitt inntrykk.

I et håp om at tåka skal lette tar jeg med meg fiskestanga og gjør noen kast i Østre Sauvatn. Her er det fin røye å få hvis man er heldig. Kvaliteten på fisken er meget bra. Noen kast seinere drar jeg i land ei tre hektos blank fjellrøye. Dn havner ensom ned i sekken før vi bestemmer oss for å gå.

Dra aldri noen steder uten kart og kompass/GPS. Nok engang blir vi minnet om viktigheten av å ha orienteringsverktøy med oss. Litt for selvsikker bestemmer jeg meg for at vi skal følge den nordlige kanten av Østre Sauvatn i retning Ledervatnet. Jeg vet jo hvor det ligger og mener at det ikke er mulig å tulle seg bort. Med freidig mot vandrer vi videre. Linda er litt skeptisk, og med rette. Etter en halvtimes tid kommer vi opp gjennom et lite skar. Der kjenner jeg meg overhode ikke igjen.

Heldigvis har jeg med meg mobiltelefonen som har innebygd GPS. På denne har jeg lagret en del landemerker og i tillegg er det kompass på telefonen. Den viser at vi har vinklet ca 90 grader mer mot høyre enn det vi skulle. Vantro må jeg tvinge meg selv til å akseptere mobiltelefonens befalinger. Etterhvert havner vi på rett kurs igjen. Det føles godt å kjenne seg igjen. Vi skulle fiske i Ledervatnet. Der er det stor fisk. Men pga en times virring i tåka bestemmer vi oss for å følger bekken fra vannet og dra rett ned til Bredviken.

Tåka letter litt og utsikten over Øver-Uman er flott selv om det regner fra tunge skyer. På turen ned fra fjellet er det greit å holde høyden litt for å unngå myrene som ligger i dalen mot Kåtaviken og Bredviken.

Turen fra Plurdalen til Bredviken tar ca 5-6 timer dersom du går direkte. Velger du ei overnatting ligger Sauvasshytta ca midtveis. Dvs 2-3 timer fra veg til hytta og 2-3 timer fra hytta og ned til E12 ved Bredviken. Denne turen passer for alle og er en opplevelse. Anbefales!

Go Tur!        

1 kommentar:

  1. Dette var en skikkelig fin tur. Kjempe lett og fint terreng å gå i:)

    SvarSlett