På besøk i Norges rikeste fjelldal!

Året er 1852. Lars Iversa er på tur fra Tørrbekkmoen i nærheten av Storforshei til Beiaren for å arbeide. Lars er en nevenyttig kar og håndterer bila med stø hand. Som handverker er han også en dreven murer og er etterspurt som natursteinsmurer. På veg ned over Bergslottdalen blir han stående å betrakte Stormdalen. Der elvene møtes er terrenget nokså åpent. Et åkerlandskap som gir mulighet til gårdsdrift. Lars Iversa betemmer seg for å rydde plass til en gård. På sørsida av elva finner han seg til rette og gifter seg etterhvert med Karen Eriksdatter som kommer fra gården Bredek litt lenger ned i dalen mot Storvoll.
Karen og Lars får etterhvert 13 unger som de oppfostrer på den lille fjellgården. Lars jobber fremdeles som handverker og har ofte arbeidsveg mellom gården i Stormdalen og Beiaren.

På veg hjem fra Beiaren en vinterdag i 1873 kommer Lars over uvær. Han kjemper seg hjem men blir syk av strabasene og dør bare 47 år gammel. Tragedien er ubeskrivelg for den store familien i Stormdalen. Det var heller ikke enkelt å få Lars Iversa gravlagt i kristnet jord. Vinteren er hard i dette området og gravfølget måtte gi opp første forsøk på å få  gravlagt Lars. I 13 uker ble liket værende under ei gran på tur ned dalen, før familien fikk ei grav å gå til.

Etterhvert ble det for strevsomt å drive gården. Karen emigrerte som så mange andre nordmenn til Amerika sammen med 7 av barna. Dette er beskrevet i den litteraturen som står i "bokhylla" på Stormdalsgården.

I dag er det mulig for alle å ta turen inn til Stormdalsgården der dørene står åpne. Her trenger du ikke nøkkel for å komme inn. Inne finner du gassapparat til matlaging, kopper, kar, kasseroller og bestikk. Her er parafinlamper og ovn inne på begge sidene av huset. Bolighuset er delt i to med en midtgang som blir et slags bislag. I hoveddelen er det fire senger og i den andre delen er det ei. Men det er rikelig plass til flere dersom man tar til takke med gulvplass på liggeunderlag.

De siste to årene har Statskog og Statens Naturoppsyn restaurert hovedbygninga. Huset ble plukket ned i sine enkelte faktorer og bygd opp på nytt igjen. Mange "omfar" er byttet i de gamle tømmerveggene, taket er nytt og bygget er rettet opp og tettet. Hele huset har dessuten fått ny bordkledning i villmarkspanelstil.

Den snareste veien til Stormdalen er fra Stormdalsheia. Her følger du en godt synlig sti snaue 10 km fra vegen. Den største fysiske utfordringa er opp Berglia. Den møter du helt i starten på turen. Tar man det med ro opp lia bruker du ikke mer en en liten halvtime før du er oppe. Fra toppen av lia og helt fram til Stormdalsgården får du en  sammenhengende stor naturopplevelse. Turen gjennom en storlsått fjellbjørkeskog er lettgått og fantastisk. Innimellom svinger stien ned mot elva. Et par hundre meter må du følge elvekanten utenfor sti. For noen år siden raste litt av lia der stien gikk ut i elva, men det er ikke  noe problem å ta seg fram langs elvebredden. 

Ved ei stor gran har tydelig folk som ferdes langs disse stiene anlagt en rasteplass. Gresset er nedtråkket og bålrester vitner om en velfortjent hvil. Et kort stykke fra grana er det ei lita kneik før man er oppe ved Skarpnesen. Herfra ser man langt innover dalen. Stormdalsåga svinger seg sakte ned gjennom dalen, og her finnes stor fisk. Tror en av de største fiskene som ertatt i elva er nærmere tre kilo. 

Fisken i Stormdalsåga har en relativt kort i historie. I 1953 ble det båret fisk til elva som til da hadde vært uten fisk. Fra tidligere av trodde man ikke fisken ville trives i elva, og ha små muligheter for å utvikle seg. Noe av grunnen bak en slik tanke var at de mange skredene som går i dalen utover vinteren og våren ville feie med seg fisk og dermed forhindre at ørreten kunne etablere seg her. I dag er det nok av fisk i elva og er du heldig får du stor fisk.

For de som er opptatt av palntelivet er Stormdalen en sereptas krukke.Fjelldalen regnes som en av de rikeste i landet med i overkant av 250 registrerte høyplantearter.

Fra Skarpnesen og innover er det nesten helt flatt. Fjelloppsynet har bygd trebroer over vanskelige partier og bekker. 

I overkant av en time tar det før du kommer til elvebredden på sørsiden av Stormdalsåga. Her må elva krysses. En aluminiumsbåt er spent for en høytliggende vaier. Her er det bare å hoppe i båten og trekke seg over elva. 

Når du kommer i land er det bare et par hundre meter før du kan ta av deg sekken, gå inn og sette på kaffen, få på deg tørt undertøy og bare nyte tilværelsen som friluftsmenneske. 

Å overnatte på gården er gratis :)   

Go Tur!!