Unn deg en dagsmarsj til Steinstua i Bjøllådalen!

"Er det ikke mulig for deg å holde deg i ro ei stund på ett sted"- spurte fru Berghulnes i Saltdalen, etter å ha forpleid en svensk rallar. For to uker siden hadde han gått til Sulithjelma og var nå kommet tilbake igjen på tur mot Stoforshei. Hun var tydelig irritert over at han til stadighet rak fram og tilbake mellom Sulithjelma og Storforshei.

Rallaren lot seg fornærme av fru Berghulnes som hadde tatt han i mot og deretter irettesatte han. Da hun seinere skulle se til han, hadde svenskrallaren på nytt satt av gårde over fjellet uten hverken mat eller klær. Dårlig kledd var han da han dro av gårde og fru Berghulnes ble engstelig for han, ikke minst da storstormen satte inn slik at det var umulig å få sendt folk for å se etter han.

Det gikk nesten ei uke før hun fikk beskjed fra Bjøllånes at han var kommet vel tilrette ned dit. Lettet og litt glad, men samtidig irritert, fortalte fru Berghulnes han hva hun syns om sånn tullfær.

"Nei, fru Berghulnes"-sa svenskrallaren. "Jag hadde det så bra så. När jag kom upp til Midtistugan (telegrafhytta som ligger ca1 km nord for søndre Bjøllåvatn) hittade jag nåt fiskavfall på sopdungen bakom hyttan, och det kokade jag soppa på. I skåpet hittade jag tre rosin. Fru Berghulnes, jag hadde rosin i soppan!"

Harde tider med folk som tålte mye og som krevde lite. Tider som beskriver hjertevarme og omsorg for fremmende vandrigsfolk og som beskriver betydningen av huslyet disse telegrafhytten ga.

Dette er nedtegnelser Statskog-Helgeland har ført i penn i 1993. Nedtegnesler du kan lese innlimt i hytteboka i Steinstua mellom Krukki og Saltfjellstua.

Steinstua var ei av telegrafhyttene som ble bygd for Telegrafverket mot slutten av 1860 årene av Hans Eriksen fra gården Bredek som utgjorde sør-enden av telegraflinja som gikk mellom Bjøllånes og Russånes i Saltdalen.

Steinstuene langs linja ble etter hvert avløst av tømmerhytter rundt 1880-1900.

I vernevedtaket for Saltfjellet-Svartisen i 1989, er steinstua et sentralt kulturminne midt i hjertet av nasjonalparken. Steinstua er åpen for alle og ligger i tilknytning til det oppmurte partiet av ferdselsvegen rett nord for Krukki, og ca 4 km fra Saltfjellstua. Steinstua er verdt et besøk. Den er ment som en rasteplass langs stien, og er derfor enkelt utstyrt innvendig.

Etter initiativ fra Rana Truistforening, med entusiastiske frilufts-og kulturinteresserte mennesker, ble arbeidet satt i gang i 1982. Fram til 1989 har en rekke folk deltatt i restaureringsarbeidet av steinstua. Over 1000 dugnadstimer er lagt ned i det praktfulle murbygget.

Veggene er ca 1m tykke og er bygd opp som en "kistemur". Dvs dobbelt mur med et torvlag i midten. Steinstua har et utvendig grunnareal på 53 kvm, og et innvendig areal på 25 kvm.

Opplysningene her er basert på Statskog-Helgelands nedtegnelser.

(Med på bildene: Alf Arne Eide)